Da kongen kom på besøk

Det har seg slik at hvis man gjerne vil beholde rovfuglene på fôringsplassen hele vinteren, så er det viktig å aldri vise seg der i dagslys. Det betyr at man må grytidlig opp om morgenen. Jeg ankom fotoskjulet rett før halv sju idag tidlig. Bilen kunne melde om 16 blå da jeg parkerte. Da var det godt med en spasertur inn til skjulet i kaldværet. Det blir ikke noe godt fotolys før ved 9-tiden. Tre ekorn holdt meg med selskap, noen dompaper fløytet sine sørgmodige toner. Men idag var det kongeørnen jeg ønsket å få nærkontakt med.

Jeg så på mitt viltkamera at den hadde vært der tidligere i uken, så optimismen var som vanlig stor. Rett før klokken halv to kom det en stor mørk fugl seilende og landet rett utenfor fotoskjulet. Kongeørna var på plass og med sitt vingespenn på over to meter, så fikk adrenalinet mitt et løft. Nå er det bare å roe ned, slik at ørna kan føle seg trygg.

For en fantastisk flott fugl, og for en naturopplevelse jeg var vitne til. Etter en times tid og noen tusen bilder var ørna god og mett. Den tok til vingene og landet i ei stor furu ca. hundre meter unna. Da var det bare å vente til mørket kom. Det var en fornøyd kar som ruslet ned til bilen med sine første kongeørnbilder trygt bevart på minnebrikken. I morra er det på'n igjen.

Mjøndalen, 8 februar 2024