Et overaskende besøk

Brukte gårsdagen til å klargjøre kamuflasjehytta mi inne på Mjøndalsskauen. Fant noen fine stubber og røtter som kunne bli fine sitteplasser for både fugler og ekorn. La ut litt solsikkefrø som er kjærkommen føde.

05.30 idag tidlig tok jeg turen inn. Regnet med at en del meiser og nøtteskriker skulle melde sin ankomst. I grålysningen dukket det opp både granmeis, svartmeis og nøtteskriker. En nøttekråke satt og sonderte terrenget en stund, før den tok til vingene og forsvant. Kubjeller og sauebjeller klinget i nærheten, men heldigvis forsvant de gradvis lenger unna.

Plutselig varslet nøtteskrikene med sine hese skrik, og da skjønner jeg av erfaring at noe faretruende er i nærheten. Før jeg fikk tenkt ferdig, så kom en stor brun rovfugl seilende og satt seg i ei gran like ved foringsplassen min. En av årets unge hønsehauker var på plass. Jeg stilte inn kameraet på en stokk som er bare noen få meter utenfor kamuflasjen min. Ikke lenge etter så kom den med sin grasiøse flukt og satte seg på stokken.

Nå er det nesten et år siden sist jeg hadde nærkontakt med denne flotte fuglen, så hjertet fikk litt tempoøkning noen sekunder.

Fikk knipset noen bilder før den lettet og fløy bort like fort som den kom. Litt av en start på sesongen, og Mjøndalsskauen leverer nok en gang.

En ung hønsehauk hunn.

Det er bare å glede seg til høst og vinter i Mjøndalsskauen.

Mjøndalen, 5 september 2022.