Den majestetiske hønsehauken

Plutselig er den der. Den vakre, majestetiske hønsehauken har funnet frem til foringsplassen min i de dype telemarksskoger.

Pulsen stiger raskt når man hører de raske "ke-ke-ke" lydene fra hønsehauken i et tre bak kamuflasjehytta. Plutselig blir alle de viktige knappene på kameraet veldig vanskelig å finne. Og like plutselig så sitter majesten av skogens hauker på gromkvisten rett foran deg. For en opplevelse. Heldigvis så har jeg anskaffet meg det nyeste Canon R6 kameraet med elektronisk lukker. Ikke en lyd høres når utløserknappen trykkes ned. 20 bilder i sekundet, og da er hauken festet til minnebrikka. Herlig følelse. Endelig får man betalt for all rigging, forberedelser og arbeid som er lagt ned i månedsvis.

Hønsehauken er en meget sky fugl. Når du er så heldig å ha denne vakre fuglen på foringsplassen din, så er det viktig at den ikke ser deg når du kommer og går. Jeg pleier å ankomme før det blir lyst om morgenen, og vender hjem etter at det har blitt mørkt igjen. Rundt nyttår er det korte dager, så da er det som regel ikke noe problem. Litt lenger utpå våren kan det bli mange timer i kamuflasjehytta, men jeg syns timene går fort når man driver med en slik spennende hobby.

Det er stor forskjell på hannen og hunnen hos hønsehauk. Hunnen kan bli nesten dobbelt så stor som hannen, men det kan allikevel være litt vrient å bestemme kjønnet når det bare er en av de på plass.

Fjærdrakten til hannen og hunnen er omtrent identiske, men hannen har litt kraftigere mørk øyestripe. Voksne individer har tverrstriper på brystet, mens unge fugler har mer brunlig fjærdrakt med dropplete vertikale striper.

Det er en stor opplevelse å få nærkontakt med denne vakre fuglen.