Vårens vakreste eventyr

Ingenting smaker bedre enn en kaffekopp i skumringen ved orremyra. Kamuflasjen er satt opp, fotoutstyr er rigget. Forventningene til morgendagen er skyhøye. Fikk besøk av en forbipasserende hyggelig kar. Vi tok en prat sammen, før han ønsket meg lykke til og trasket videre. Kl. 20.00 er det tid for å krype inn i teltet. Orrhanene kommer og setter seg i furutoppene på kvelden. Noen "hysjer" og noen buldrer litt før de slår seg til ro. Stillheten blir brutt av en enkeltbekkasin som lager sin karakteristiske vibrerende lyd. Dette gjør den for å markere sitt revir. Denne mekrende låten lager den med de ytterste stjertfjærene. Derfor blir den på dialekt ofte kalt Mekregauk.

Jeg satte vekkerklokka på 03.30 og ett kvarter seinere landet de første orrhanene på myra. Da er det såpass mørkt at det nesten ikke er mulig å se dem, og helt umulig å ta gode bilder. Det er lett å skjønne på hanene at hønene har meldt sin ankomst. Da blir det liv på myra. De sloss så fjøra fyker. Best å vise damene hvem som er sterkest.

En av hanene er klar for kamp.

Den ene høna ble parret bare tre-fire meter fra teltet mitt, men dessverre rakk jeg ikke å ta bildet av elskovsakten som varer i 6-7 sekunder.

Når orrhøna er på myra, så blir det liv.

Best å vise hvem som er sterkest når selve dronninga ser på.

Kl. 09.15 forlot hanene myra. Nok en herlig naturopplevelse.